80 år med krangling er over: Torsk og skrei er samme art!

- Skreien vandrer flere tusen kilometer tur-retur Barentshavet -Lofoten for å gyte mens kysttorsken ikke foretar slike vandringer. –Grunner slike fundamentale atferdsmessige
forskjeller i ulikheter i torskens arvemateriale?

- Finnes det flere varianter av torsk? -I så fall, er det de samme variantene som finnes på
begge sider av Atlanterhavet (og midt imellom)?

- Hvordan kan torsk som vi normalt kjenner til fra det åpne havet overleve og formere seg i
områder med svært lav saltholdighet slik som i Østersjøen?

I denne avhandlingen har jeg sett på den genetiske sammensetningen til flere ulike torske- varianter som opplever ulike miljømessige utfordringer og har ulikt levesett på begge sider av Atlanterhavet. Ved å sammenligne disse gruppene har jeg kartlagt hvilke deler av torskens arvemateriale som kan være viktig for tilpasning til ulike miljøfaktorer slik som salt, temperatur og oksygeninnhold samt hvilke deler av arvematerialet som har innvirkning
på torskens vandringsadferd.

I over 80 år har det foregått en vitenskapelig diskusjon om hvorvidt kysttorsk og skrei er samme art. Denne avhandlingen bidrar til å legge denne diskusjonen død ved å vise at kysttorsk og skrei genetisk sett er samme art med ulike tilpasninger. Videre avdekkes det også hvilke områder av kysttorsken og skreiens arvemateriale som har tilpassinger og at disse tilpasningene i stor grad skyldes at deler av arvematerialet er invertert (dvs. Snudd på hodet).

I tillegg til å sammenligne kysttorsk og skrei, sammenlignes også havlevende torsk med kystnær torsk i Nordsjøen/ Skagerrak samt torsk fra begge sider av Atlanterhavet. Våre resultater viser at inverterte områder i arvematerialet har betydning for genetisk diversitet og tilpasning i alle torskebestandene vi analyserer. Vi finner i stor grad de samme genetiske variantene blant vestatlantiske bestander som blandt østatlantiske bestander på tross av at disse trolig har vært adskilt i over 100.000 år.

Ett annet viktig spørsmål er hvordan torsk har kunnet tilpasse seg til et liv i brakkvann slik som i Østersjøen. I avhandlingen identifiseres områder i torskens arvemateriale som inneholder bestemte gener som gjør at østersjøtorskens egg og larver hverken synker eller flyter opp til overflaten og kan således befruktes og overleve i Østersjøen. Også gener som påvirker tilpasningen til voksen fisk i Østersjøen identifiseres.

Totalt sett har resultatene stor betydning for korrekt identifisering av ulike torskebestander
slik at ulike bestander kan forvaltes adskilt, noe som vil kunne fremme en mer bærekraftig forvaltning av hele torskestammen. Resultatene har også stor betydning for videre forskning på genetisk sammensetning av ulike marine arter.