70 år etter ­- Fortsatt skyer på diabeteshimmelen

Visste du at i 1948 kunne ikke personer med diabetes

• få førerkort?
• bli lærer eller sykepleier?
• bli medlem i pensjonskasser eller være fast ansatt i offentlige virksomheter?
• få kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes. Til og med insulinet måtte de betale selv. De fikk ikke den livsviktige medisinen på refusjon før i 1956.

Betale selv for livsviktig diabetesutstyr

Vi har vært med på å kjempe frem forandring. En bedre hverdag for de med diabetes. Lederen av Diabetesforbundet husker godt hvordan det var da det kom et nytt blodsukkerapparat, da hun var tenåring, på 80-tallet.              

-          Det kostet 3 000 kroner. Det sto mellom det og ny garasje hjemme, og det ble ikke garasje kan du si, sier Nina Skille.

Utstyr som forlenger levetiden

Kampen er på ingen måte over. Nå, som før, kjemper de med diabetes for å få tilgang til utstyr som gir dem bedre sjanse til å leve lenger. Flere tusen nordmenn tar i dag for eksempel kostnaden for sensorbaserte blodsukkermålere selv. Dette skaper forskjeller. Det triste er at dagens ordning som gir barn, unge og voksne flere tusen stikk i fingeren på et år, koster mye mer.

Vi gir oss ikke. Det er flere skyer på diabeteshimmelen:

• Også i 2019 får 300 barn som får diabetes type 1 – og familiene deres – livet forandret. Denne sykdommen krever egenbehandling 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Det er også tilfelle for de som lever med diabetes type 2. Totalt gjelder det mer enn 300.000 mennesker i Norge.
• Hos flere oppdages diabetes type 2 først ved innleggelse for hjerteinfarkt, ved begynnende nyresvikt eller ved redusert syn som følge av skade på øynene.

Vi finner gjerne en case som for eksempel kan fortelle om livet med diabetes gjennom 70 år eller lignende.