27 prosent færre boliger med Rødt

Det viser en opptelling av hvordan partiene i bystyret har stemt i byggesaker. Venstre og KrF følger på plassene etter når det gjelder å stemme nei til nye boliger.

− Dette viser at det er forskjell på partiene når det gjelder boligbygging i Oslo. Vi ser at de store partiene er mest positive til å få flere sårt tiltrengte boliger. Partiet Rødt bekrefter med vedtaket i det siste bystyremøtet at de er den største sinken når det gjelder å få bygget nye boliger, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS.   

OBOS har gått gjennom samtlige reguleringssaker de to siste bystyreperiodene. Opptellingen viser at det fra november 2015 og frem til i juni i år er behandlet 50 reguleringssaker. Dette kunne gitt ca. 6240 nye boliger i hovedstaden hvis politikerne hadde sagt ja til alle planene. Resultatet er ca. 6100.  

Dermed har politikerne sagt ja til betydelig flere boliger enn i forrige bystyreperiode. Da sa politikerne ja til 10 740 nye boliger i løpet av hele fireårsperioden, det var ca. 340 færre enn  reguleringspotensialet (hva som gikk tapt på grunn av omreguleringer til andre formål er ikke tatt med).

Oppskrift på ny prisvekst

6. september vedtok byrådspartiene sammen med Rødt et forlik som setter mange planprosesser på vent i flere år og som dermed vil bremse opp byggingen av nye boliger. Begrunnelsen er blant annet at befolkningsveksten blir lavere enn forventet.

− Vedtaket vil bremse planprosessene for nye boliger kraftig, og ikke bare i småhusområder. Dette er oppskriften på en ny priseksplosjon i Oslo om et par-tre år. Politikerne har fortsatt ikke forstått at det må være et overskudd av ferdigregulerte og byggeklare tomter som kan bygges ut når behovet igjen er der, sier Siraj.

Oftest ja fra Frp

Så langt i denne bystyreperioden er det Frp som har stemt ja til flest boliger, mens det er Rødt som oftest vender tommelen ned. De andre partiene på venstresiden har stemt ja til flere boliger enn H, V og KrF.

På høyresiden er det V og KrF som oftest har sagt nei til boligprosjekter, helt konkret 700 færre leiligheter enn det som lå i reguleringsforslagene.

Det er små forskjeller mellom de andre partiene. Samlet sett har høyresiden stemt ja til noen flere boliger enn venstresiden, men det er lite som skiller. Det er bare R, V og KrF som har stemt ja til en mindre andel av boligpotensialet nå enn i forrige bystyreperiode.

Den vanligste innsigelsen politikerne har hatt til reguleringsplanene de siste par årene er reduksjon i byggehøyde og ønske om større grønne områder rundt boligene.