1910 døde pasienter

I Norge har vi frem til nå manglet en systematisk oversikt over hvor mange som dør i selvmord under eller etter kontakt med spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus. Den manglende oversikten har gjort det vanskelig å monitorere endringer over tid og utvikle gode forebyggende tiltak for en viktig risikogruppe for selvmord.

-Bak hvert eneste dødsfall ved selvmord skjuler det seg store personlige tragedier, omfattende sorg og smerte hos etterlatte og nettverk, og betydelige stressorer for helsepersonell, helsetjenestene og samfunnet som helhet, sier psykologspesialist og prosjektleder Fredrik A. Walby. - Kartleggingssystemets overordnede mål er å bidra til å redusere antall selvmord i tjenestene, ut ifra et premiss om at det er nødvendig med økt innsats her også for å kunne redusere selvmord i befolkningen generelt.

Rapportens hovedfunn

 • Nesten halvparten av de som dør i selvmord i Norge har hatt kontakt med spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus i løpet av siste leveår.
• Flere menn enn kvinner dør i selvmord etter kontakt med tjenestene, mens andelen kvinner som har hatt kontakt med tjenestene før et selvmord er høyere.
• Det er betydelig mindre kontakt med tjenestene før selvmord i de eldste aldersgruppene.
• Psykisk helsevern er den desidert største sektoren av spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus, og 87 % av personene i materialet hadde kontakt med denne sektoren siste år.
• 67 % av personene i kontakt med psykisk helsevern siste år hadde hatt en eller flere innleggelser siste leveår. Dette viser at perioden under og etter døgnopphold er sentral for selvmordsforebygging.
• Selvmord blant personer i kontakt med psykisk helsevern skjer i hovedsak nært i tid opp mot siste kontakt. Spesielt blant personer utskrevet fra døgnopphold skjer en stor andel av selvmordene kort tid etter utskrivelse.
• De personene som døde i selvmord under eller etter en poliklinisk kontakt, hadde få kontakter og korte forløp.
• Affektive tilstander var i psykisk helsevern den største diagnosegruppen (32 %), etterfulgt av uspesifiserte tilstander (24 %). Depresjon utgjorde majoriteten (82 %) av de affektive tilstandene.

Konklusjon

Nesten halvparten av de som dør i selvmord i Norge har hatt kontakt med spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus siste leveår. Dette viser nødvendigheten av, og muligheter for, bedre selvmordsforebygging for pasienter i spesialisthelsetjenestene. Tiltak i høyrisikoperioder – som tiden etter utskrivelse fra døgnopphold fremstår som et viktig prioriteringsområde. Det er nødvendig med mer detaljert informasjon for å kunne utvikle og evaluere effektive forebyggingstiltak.

Enkelte foreløpige funn ble presentert av NRK i april 2018. Den foreliggende rapporten inneholder mange resultater som ikke har vært omtalt tidligere samt en rekke mer detaljerte beskrivelser.

Rapporten finnes i trykket utgave, men kan også hentes på våre nettsider: http://uio.no/kartleggingssystemet

Kontakt oss:  

Prosjektleder, Fredrik A. Walby

Tlf. 913 45 195

www.uio.no/kartleggingssystemet

E-post: nssf-kartlegging@klinmed.uio.no

Twitter: @NSSFKartlegging