– Våg å feile, og våg å fortelle om det

Dette forteller en norsk observatør, Dag Svindseth, som er brannsjef ved Østre Agder brannvesen og leder for Aust Agder Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning (IUA). Han merket seg klart hvordan oppfordringen om å tørre å feile, og fortelle om det, var uvant for de utenlandske observatørene å høre.

–  Jeg tenker at her fikk den norske dugnadsånden i praksis komme til syne. Det ble lagt positivt merke til. Mange tenker det nok, men en annen ting er å uttale det og legge opp til det i en så stor øvelse. Selv om man nok vil komme til at dette er riktige måten å få utbytte av øvelser på, sier Svindseth.

Nordisk oppfordring

Kystdirektør Kirsti Slotsvik sier det var viktig for henne å understreket tilliten som må være til stede for å få maksimalt øvingsutbytte.

– Nettopp tillit er kjernen i den nordiske modellen, og det må til for å tørre å feile - dermed får vi også kunnskap som kan være avgjørende når det virkelig gjelder, sier Slotsvik.

Hun synes det er svært interessant å høre reaksjonene på den nordiske samvirkepraksisen, og er ikke ukjent med responsen fra andre nasjoner.

Derfor var det viktig for henne å påpeke og oppfordre til å våge å feile og tørre å fortelle om det i ettertid.

Avgjørende med åpenhet

Prosjektleder for SCOPE 2017, Stig Wahlstrøm, sier at tillit og åpenhet var viktig i planleggingsprossesen - men er også viktig i evalueringen som nå pågår.

– Nå i evalueringen må vi våge å snakke åpent om hva vi har erfart, av både positivt og negativt slik at vi kan styrke vår felles beredskap. Slik kan vi jobbe videre med oppfølging og planlegge framtidige øvelser, sier Wahlstrøm.

Jobben først - diskusjonene etterpå

Svindseth hadde rikelig tid til å få snakket med de øvrige observatørene, som var fageksperter samlet på et skip gjennom mange timer. Det ga god tid til å diskutere og kommentere hva de så, tett på den internasjonale samvirkeøvelsen. Inntrykket var at oppgavene ble løst uten diskusjoner - de kunne tas i etterkant.

–  Vi så at det internasjonale samarbeidet også var bra, mange nasjonaliteter bidro inn på en operasjon. Det vitnet om; «la oss gjøre jobben først, så får vi sortere ut like tankesett og løsninger i etterkant», tror Svindseth.

Grenseløst samarbeid

Fra amerikansk hold ble dette lagt merke til, der de ellers er vant til at samvirke er nedfelles i avtaler, men sjelden utløser konkrete, fysiske oppgaver å løse.

– Det at man så tyske, danske, svenske og norske fartøy løse oppgaver i skjønn forening til sjøs, med innsetting av norsk mannskap på svensk båt fra norsk helikopter gjorde inntrykk.

Kom til dekket bord

Svindseth, som har 20 års fartstid i Forsvaret bak seg, synes observatørene kom til godt dekket bord når det gjaldt å se ulike operasjoner og personell gjennom øvelsen som strakk seg over 36 timer.

– Det var et godt tilbud til observatørene, de fikk se mye på operativt nivå, fra de som var ute og testet, på sjø, ved strandaksjon, dykking ved havarist, med to RITS-grupper samlet på samme sted - det er gull verdt. Ofte har man nok med øve selv, om man ikke skal ta inn andre samarbeidende enheter i tillegg, sier IUA-lederen.

Krevende informasjonsflyt

Ved at observatørene var samlet på et skip, ble det svært gode muligheter for relasjonsbygging og faglige diskusjoner. Her kunne han godt tenke seg bedre informasjonsflyt undervisningsmessig, mer informasjon over samband - noe som i løpet av øvelsen kom på plass.

– Det ble mye bedre da calling-anlegget ble tatt aktivt i bruk, slik at alle fikk med seg hva som skjedde utenfor. De realistiske nyhetssendingene som ble sendt på skjermene bidro også til at vi forsto omfanget av hendelsen dersom den hadde vært reell, men har var det dessverre kun et fåtall som fikk med seg lyden i nyhetssendingene, sier Svindseth.

Viktig å øve over tid

Ellers vil han legge til at det deltakere fra ulike brannvesen og IUA-organisasjoner satte spesielt pris på, var at øvelsen gikk over tid.

– Det er akkurat det som vil skje i en virkelig situasjon, og når det blir øvet over tid får man se funksjoner som må fylles gjennom flere vakter, og ikke bare i noen timer, men dagevis, sier Svindseth.

Dersom han skal peke på forbedringspunkter måtte det være å legge opp til en slags enkel gjennomgang, såkalt «hot wash-up», av hva man faktisk har vært med på i løpet av dagen.

– Å rydde i inntrykk og få diskutert hva vi faktisk har sett, hva har vi faktisk opplevd i dag, hva har vi vært gjennom? Det kunne vært nyttig, sier brannsjefen.

FAKTABOKS:

Olje- og kjemikalievernøvelsen SCOPE 2017 i september involverte rundt 600 deltakere fra over 40 land. Øvelsen ble ledet av Kystverket, og er en del av et EU-støttet 2-årig prosjekt.

Prosjektet er nå inne i en evalueringsfase som en viktig del av læringsprosessen (se Stortingsmelding nr 10, Meld.St.10).

Øvinga involverte over 30 fartøy, med personell og utstyr fra flere land i Europa.

Deltakare i SCOPE 2017:

Kystverket
EU
Det Danske Forsvaret
Kustbevakningen (Sverige)
Islands Miljødirektorat
IUA Telemark
Sør-Øst politidistrikt
IUA Vestfold
Oslo brann- og redningsetat
Bergen brannvesen
Lokale brann og redningsetater
EMSA
Lokale havnemyndigheter
Telemark sivilforsvarsdistrikt
Forsvaret
Havariekommando (Tyskland)
Sjøfartsdirektoratet
Miljødirektoratet
Fylkesmannen i Telemark
Havarikommisjonen
NOFO (Norsk Oljevernforening for Operatørselskap)
Statoil
Solvang ASA
DNV GL
GARD
Skuld
Norwegian Hull Club
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Høgskolen i Sørøst-Norge