Norsk Folkehjelp

– Tynt forsvarsskrift for norsk nei til atomvåpenforbud

Del

Norsk Folkehjelp, Nei til Atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge er sterkt kritiske til kvaliteten på regjeringens utredning om hvorvidt Norge kan signere FN-forbudet mot atomvåpen.

ICAN skåler rett etter at de har fått vite at ICAN tildeles Nobels Fredspris 2017. ICAN-direktør Beatrice Fihn til venstre, Grethe Østern fra Norsk Folkehjelp til høyre. I midten: Daniel Högsta, kampanjekoordinator. ICAN står for International Campaign to Abolish Nuclear Weapons.
ICAN skåler rett etter at de har fått vite at ICAN tildeles Nobels Fredspris 2017. ICAN-direktør Beatrice Fihn til venstre, Grethe Østern fra Norsk Folkehjelp til høyre. I midten: Daniel Högsta, kampanjekoordinator. ICAN står for International Campaign to Abolish Nuclear Weapons.

– Stortinget har bedt om et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen velger å svare med et tynt forsvarsskrift for egen politikk, sier Grethe Østern, styremedlem i ICAN for Norsk Folkehjelp.

Hun viser til at det framkommer tydelig av utredningen at den reelle årsaken til at regjeringen ikke vil undertegne forbudstraktaten er at den fortsatt ønsker at norsk sikkerhet skal baseres på at NATO-land som har atomvåpen potensielt skal bruke dem på Norges vegne.

– Når regjeringen i sin utredning byr på misforståtte teknikaliteter og løse påstander om mulige konsekvenser av tilslutning til forbudstraktaten, synes målet å være at de skal slippe å ta stilling mot atomvåpen. Det er et lite konstruktivt bidrag til debatten, sier Mari Seilskjær, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge.

Den ti sider lange utredningen er produsert på bakgrunn av en bestilling fra Stortinget, og ble publisert som del av Utenriksdepartementets proposisjon tilknyttet regjeringens utkast til statsbudsjettet for 2019. Den konkluderer med at Norge ikke bør signere Forbudstraktaten mot atomvåpen.

– Vi forventer at Stortinget sikrer en grundig behandling av utredningen utover selve budsjettbehandlingen, sier Østern.

Den ferske forskningsrapporten The Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons and its implications for Norway, skrevet av Folkerettsinstituttet på oppdrag fra Norske leger mot atomvåpen, slår fast at det ikke er juridiske hindringer for at Norge skal kunne undertegne forbudet. Det samme sier også regjeringen i sin utredning.

– Når regjeringen likevel konkluderer som de gjør, er det fordi de trekker sine konklusjoner ut fra rene politiske prioriteringer, ikke juss eller fakta, sier Seilskjær.

Regjeringens utfredning inneholder flere ubegrunnede påstander, uklarheter og selvmotsigelser. Vi nevner noen:

  • Det er ikke innhentet innspill fra internasjonale forskere eller forskningsmiljøer.
  • Fire norske forskere har gitt innspill, men det tydeliggjøres ikke hvilke synspunkter disse har fremmet og hvilke deler av analysen som bygger seg på deres eller andres innspill.
  • Utredningen fremholder at tilslutning til forbudet vil være «prinsipielt i strid med våre NATO-forpliktelser», uten at det oppgis hvilke konkrete forpliktelser det da er snakk om.
  • Regjeringen slår fast at videre nedrustning «må skje innenfor rammene av NPT», men unnlater å nevne sentrale momenter som at NPT (ikkespredningsavtalen) ikke er et forum for forhandling av nye juridiske instrumenter og at et halvt århundre med NPT-møter ikke har ført til enighet om betingelsene for destruksjon av et eneste atomstridshode.
  • Utredningen slår fast at det ikke er «holdepunkter for å fastslå at Forbudstraktaten folkerettslig strider mot NPTs bestemmelser om nedrustning», at Forbudstraktaten samlet sett synes «å være i tråd med, og understøtte» NPTs kontrollmekanismer, og at Forbudstraktatene ikke står i «folkerettslig motstrid til Atlanterhavspakten» (NATOs juridiske grunnlag). Samtidig påstås det gjentatte ganger, med henvisning til et utspill fra NATOs råd, at forbudstrakten strider mot det eksisterende nedrustnings- og ikkespredningsregimet.
  • Regjeringen viser i sin utredning blant annet til at det «er reist spørsmål» ved om forbudstraktaten er i strid med artikkel VI i NPT, uten at det nevnes at dette er vist å ikke stemme*.
  • «Ensidig avvikling av NATOs kjernefysiske avskrekking hadde ikke økt vår sikkerhet», slås det fast, uten at det tas med i betraktninger at Forbudstraktaten ikke legger opp til en slik ensidig nedrustning eller det faktum at Norge ikke har atomvåpen. En norsk støtte til forbudet verken vil eller kan tvinge atomvåpenstatene i NATO til ensidig nedrustning.

– Dessverre er vår konklusjon at det regjeringen her leverer verken er tilstrekkelig kunnskapsbasert eller etterrettelig. Stortinget bør søke ytterligere kunnskap om mulighetene for norsk tilslutning til FN-traktaten som forbyr atomvåpen, gjerne gjennom høringer i tiden fremover, sier Grethe Østern.

ICAN ble i 2017 tildelt Nobels Fredspris for sitt arbeid for avskaffelse av atomvåpen, etter at forbudet mot atomvåpen ble vedtatt i FN i juli samme år. Norge boikottet forhandlingene.

*Se blant annet denne forskningsartikkelen og forskningsrapporten The Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons and its implications for Norway.

Kontaktinformasjon:

Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge: Mari Seilskjær, telefon 91334364.

Nei til atomvåpen: Sara Nes, daglig leder, telefon: 91114843

Norsk Folkehjelp: Hilde Sofie Pettersen, telefon 47370190. 

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

ICAN skåler rett etter at de har fått vite at ICAN tildeles Nobels Fredspris 2017. ICAN-direktør Beatrice Fihn til venstre, Grethe Østern fra Norsk Folkehjelp til høyre. I midten: Daniel Högsta, kampanjekoordinator. ICAN står for International Campaign to Abolish Nuclear Weapons.
ICAN skåler rett etter at de har fått vite at ICAN tildeles Nobels Fredspris 2017. ICAN-direktør Beatrice Fihn til venstre, Grethe Østern fra Norsk Folkehjelp til høyre. I midten: Daniel Högsta, kampanjekoordinator. ICAN står for International Campaign to Abolish Nuclear Weapons.
Last ned bilde
Beatrice Fihn, direktør for ICAN og Setsuko Thurlow, overlevende fra Hiroshima, sammen med andre ICAN-aktivister foran Stortinget i forbindelse med Nobels Fredspris 2017. Foto: Ari Beser
Beatrice Fihn, direktør for ICAN og Setsuko Thurlow, overlevende fra Hiroshima, sammen med andre ICAN-aktivister foran Stortinget i forbindelse med Nobels Fredspris 2017. Foto: Ari Beser
Last ned bilde

Om Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp
Norsk Folkehjelp
Stortorget 10
0155 Oslo

22 03 77 00http://www.folkehjelp.no

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Vi er en medlemsorganisasjon, og våre strategiske områder er rettferdig fordeling av makt og ressurser og vern om liv og helse. Vi jobber innenfor hovedområdene internasjonalt utviklingssamarbeid, humanitær nedrustning, redningstjeneste og flyktning og integrering. Norsk Folkehjelp har 2200 ansatte i 40 land. 

Følg saker fra Norsk Folkehjelp

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk Folkehjelp på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp om Libya-rapporten: Manglende oversikt over de langsiktige konsekvensene av spredning av håndvåpen og eksplosiver etter bombingen i Libya13.9.2018 13:47Pressemelding

Norsk Folkehjelp mener det er beklagelig at Libya-utvalget har avgrenset rapporten og ikke sett på de langsiktige konsekvensen for Libya og Nord-Afrika/Midt-Østen-regionen. Rapporten drøfter heller ikke hva Norge burde ha gjort i etterkant, og hvilket ansvar som burde fulgt med da man valgte å delta i krigen.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom