UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

- UiO er det beste universitetet!

Del
Kristin Vinje skal jakte på uoppdagede perler i sin nye jobb som visedekan ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo.
Kristin Vinje har forberedt seg på jobben som visedekan blant annet ved å besøke Cutting Edge-festivalen. Foto: Bjarne Røsjø, UiO
Kristin Vinje har forberedt seg på jobben som visedekan blant annet ved å besøke Cutting Edge-festivalen. Foto: Bjarne Røsjø, UiO

– Universitetet i Oslo er det beste universitetet i Norge, og MN-fakultetet har utrolig mye mer å by på enn det mange er klar over! Derfor gleder jeg meg veldig til å begynne i denne jobben, sier Kristin Vinje.

Hun tiltrer 1. oktober som fakultetets nye visedekan med ansvar for innovasjon og samfunnskontakt.

– Det er litt tidlig å komme med en programerklæring, men målet med den jobben jeg skal gjøre er at Matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MN-fakultetet) skal bli en foretrukket partner for næringslivet i Norge når det gjelder naturvitenskap og teknologi. Det burde ikke være vanskelig, for UiO er jo allerede det beste universitetet, og det foregår utrolig mye flott forskning på fakultetet vårt!

Kristin Vinje tok en doktorgrad i kjemi ved UiO i 1994 og fortsatte deretter som postdoktor i to år. Etterpå har hun vært gruppeleder ved Sintef Materialteknologi, avdelingsdirektør i Nærings- og handelsdepartementet, assisterende direktør ved Simula Research Laboratory og så videre.

Men det hun er aller mest kjent for, er vervet som stortingsrepresentant og Høyre-politiker fra Oslo og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen siden 2013. Før det – i årene 2009-2013 – var hun Oslos finansbyråd.

Fra Stortinget til dekanatet

I slutten av august ble det kjent at Vinje var ansatt som ny visedekan med ansvar for innovasjon og samfunnskontakt. Tiltredelsen ble bestemt til 1. oktober – dagen etter at Vinjes oppdrag som stortingsrepresentant er fullført.

– Det er litt rart å være her igjen etter så mange år, men på den annen side har jeg beholdt et nært forhold til fakultetet helt siden jeg sluttet i 1994. Dette føles nesten som å komme hjem, og det var veldig hyggelig å oppleve den varme velkomsten jeg fikk da det ble klart at jeg skal vende tilbake til UiO, forteller Vinje.

Hun har lenge visst at UiO og særlig MN-fakultetet - som også blir kalt MatNat - er fullt av perler som mange ikke vet om. Slik var det også i 1993, da Vinje jobbet på Sintef Materialteknologi og kom i snakk med en stipendiat fra NTNU.

– Hun spurte hva jeg drev med, og jeg svarte at jeg holdt på med en doktorgrad ved MatNat-fakultetet. Da fikk jeg til svar at hun aldri hadde hørt om noe «MatNat» i Oslo, og det skremte meg! Heldigvis er det blitt mye bedre etterpå, og dere som jobber med Titan bidrar jo til å gjøre forskningen ved fakultetet mer kjent. Men jeg tror at vi fortsatt har veldig mye å gå på. I mitt hode er det ikke Trondheim, men Oslo som er Norges teknologihovedstad, men vi har ikke vært flinke nok til å fortelle om det, kommenterer Vinje.

Tettere kontakt med samfunnet

Kristin Vinjes nye jobb går først og fremst ut på å knytte tettere kontakter mellom MN-fakultetet og næringslivet samt interessante miljøer i offentlig sektor – som helsesektoren og kommunene.

– Jeg oppfatter jobben min dithen at jeg skal bidra til å få ut informasjon om alle de spennende og viktige tingene vi jobber med og bidra til å få inn problemstillinger som verden der ute er interessert i å få oss til å se nærmere på. Både Inven2 og de utenforstående næringsklyngene og aktørene i Gaustadbekkdalen blir selvsagt viktige samarbeidspartnere.

– Dessuten gleder jeg meg til å bli bedre kjent med forskerne, og jeg håper jeg kan inspirere dem til å være med på denne utadvendte aktiviteten. Det største bidraget vårt til samfunnet vil forøvrig alltid være kandidatene vi utdanner, som bidrar stort til innovasjon og nyskapning når de forlater universitetet for å begynne i næringslivet eller med andre oppgaver, tilføyer hun..

Sterke bånd til UiO

Vinje presiserer at hun ikke skal sette i gang med en palassrevolusjon 1. oktober, for den første jobben blir å sette seg bedre inn i hva fakultetet allerede har gjort når det gjelder innovasjon og samfunnskontakt.

– Jeg må ta utgangspunkt i det og så bringe inn mine egne tanker og involvere noen av de kontaktene jeg har skaffet meg etter å ha jobbet i næringslivet, departementet og politikken. Men jeg starter jo ikke på scratch, for jeg har fulgt med på UiOs aktiviteter helt siden jeg sluttet. Jeg knyttet for eksempel sterke bånd til både UiO og de andre kunnskapsinstitusjonene i Oslo da jeg var finansbyråd.

– Dessuten studerer to av barna mine her på fakultetet. Det jeg hører fra dem, viser at det har skjedd veldig mye siden jeg studerte her. De forteller blant annet at det legges veldig stor vekt på kvalitet i utdanningen og at det legges mye mer vekt på tverrfaglighet enn i min tid, forteller hun.

Må utnytte mulighetene bedre

Kristin Vinjes hovedfag og doktorgrad på 1990-tallet handlet om syntese av uorganiske katalysatorer, i den samme forskergruppen som senere utviklet det nærmest sagnomsuste materialet UiO-66. Hun forsøkte å utvikle katalysatorer som kunne bidra til å omdanne naturgass til andre produkter, som igjen kunne være utgangspunkt for fremstillingen av plast, bensin osv.

– Jeg har fortsatt stor sympati for tanken om å utnytte naturgass bedre, for dette er et fantastisk råstoff. Men mesteparten av den kjemiske industrien i Norge er solgt til utlandet, og det er et tankekors. I fremtiden må vi bli flinkere til å utnytte både de råvarene og den forskningsbaserte kunnskapen vi har i Norge. Og på dette fakultetet.

Den eneste med doktorgrad

Kristin Vinjes overgang til MN-fakultetet innebærer samtidig et farvel til Stortinget, men hun kan aldri si 100 prosent farvel til sin interesse for politikk.

– Jeg deltok aktivt i valgkampen, og jeg kan aldri late som om jeg ikke har vært Høyre-politiker. Dessuten er jeg fortsatt nestleder i Oslo Høyre, men jeg kommer jo ikke til å jobbe som politiker i stillingen som visedekan, kommenterer hun.

Vinje har vært den eneste stortingspolitikeren med doktorgrad i perioden fra 2013 til 2017. I stortingsperioden fra 2009 til 2013, da Vinje var 2. vararepresentant for Oslo Høyre, hadde hun selskap av Inge Lønning som folkevalgt doktorand. I den neste perioden er det fortsatt Høyre som stiller med doktorgrad på Stortinget, takket være at Høgskolen i Ålesunds tidligere rektor Marianne Synnes kom inn.

– Men jeg synes kanskje ikke at det lave antallet doktorgrader på Stortinget er noe stort poeng, for det er faktisk veldig mange politikere med høyere utdanning der. Vi ønsker jo heller ikke at Stortinget skal være rekruttert i stor grad fra en akademisk eller økonomisk elite.

......

Fakta om Kristin Vinje

  • Fra 1. oktober 2017: Visedekan for innovasjon og samfunnskontakt på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO.
  • Har doktorgrad fra Kjemisk institutt på UiO (1994) og har vært postdoktor samme sted.
  • De fire siste årene har hun sittet på Stortinget for Høyre og vært fraksjonsleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
  • Vinje har også bakgrunn som forsker og forskningsleder ved Sintef og Simula og som finansbyråd i Oslo.

Nøkkelord

Bilder

Kristin Vinje har forberedt seg på jobben som visedekan blant annet ved å besøke Cutting Edge-festivalen. Foto: Bjarne Røsjø, UiO
Kristin Vinje har forberedt seg på jobben som visedekan blant annet ved å besøke Cutting Edge-festivalen. Foto: Bjarne Røsjø, UiO
Last ned bilde
I 2016 besøkte Kristin Vinje forskerne som har satt verdensrekord i lading av batterier: Helmer Fjellvåg (t.v.) og Amund Ruud. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
I 2016 besøkte Kristin Vinje forskerne som har satt verdensrekord i lading av batterier: Helmer Fjellvåg (t.v.) og Amund Ruud. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Last ned bilde
To kjemikere vender tilbake: Veteranen Kari Kveseth (t.v.) kom tilbake til UiO i 2014 etter mange år med andre oppgaver, og Kristin Vinje kommer tilbake 1. oktober 2017. Kveseth viser fram apparatet som kjemikeren Odd Hassel brukte til å avsløre sykloheksans romlige struktur og som han fikk Nobelprisen i kjemi for i 1969. Foto: Bjarne Røsjø, UiO
To kjemikere vender tilbake: Veteranen Kari Kveseth (t.v.) kom tilbake til UiO i 2014 etter mange år med andre oppgaver, og Kristin Vinje kommer tilbake 1. oktober 2017. Kveseth viser fram apparatet som kjemikeren Odd Hassel brukte til å avsløre sykloheksans romlige struktur og som han fikk Nobelprisen i kjemi for i 1969. Foto: Bjarne Røsjø, UiO
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo

22 85 56 00http://www.mn.uio.no/

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.

Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.

Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye