UiO - Det juridiske fakultet

- Slik behandler de ikke norske fanger

Del

Rumenere og romfolk mener at de opplever rasisme og diskriminering i norske fengsler. De hevder ofte at de ikke får det tilbudet de har rettmessig krav på.

Bak murene til Kongsvinger fengsel sitter mange rumenere og venter på dom. Foto: T. Ugelvik
Bak murene til Kongsvinger fengsel sitter mange rumenere og venter på dom. Foto: T. Ugelvik

Han har nettopp kommet til fengselet. Det er middagstid og i dag serveres fisk. Den innsatte forsøker å forklare til de ansatte at han er allergisk mot fisk. Vaktene forstår ikke hva han sier og forteller ham at han må spise fisken. De begynner å krangle og den innsatte blir satt på sikkerhetscelle.

Fangene har en konkurranse i treningsrommet om hvem som kan løfte mest vekter. Det er en albaner som vinner. Etterpå går det rykter om at det er en svenske, som kom på andre plass, som likevel fikk førstepremien.

Dette er noen av historiene rom og rumenere forteller fra hverdagen i norske fengsler. Ikke bare beskriver de norsk kriminalomsorg som både rasistisk og diskriminerende, de opplever også at de møter de samme holdningene i det norske sivilsamfunnet.

Opplever seg diskriminert

- Rom og rumenerne jeg intervjuet i norske fengsler har et veldig delt syn på Norge og det norske. På den ene siden forteller de om diskriminering og rasisme, samtidig mener de også at Norge er et veldig godt samfunn å være i, forteller forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO, Dorina Damsa.

- Det er en rekke grunner for at de ser på fengselssystemet, og behandlingen de får i norske fengsler, som rasistisk og diskriminerende. En hovedutfordring er språk og utfordringer med kommunikasjon, forteller Damsa.

- De forstår ikke regelverket og forstår ikke hva betjenter ber dem gjøre. Dette igjen kan føre til misforståelser og konflikter mellom dem og betjentene i fengsel. Dette er ofte grunnen til at de opplever diskriminering. Vi har sett mange eksempler på at de velger å fortolke negative opplevelser som avslag på søknader som uttrykk for diskriminering. De sier at betjentene behandler dem slik de gjør fordi de er rumenere og at betjentene er rasister. Rom og rumenere føler seg forskjellsbehandlet og sier ofte ting som «de ville ikke bedt en norsk fange gjøre dette». Kommunikasjonsproblemer gjør det ikke enklere. 

Damsa forteller at det kan ta opp til en uke å skaffe en tolk som snakker rumensk. Dette fører til mye frustrasjon. Selv enkle beskjeder kan skape store misforståelser og konflikter.

Fra fengsel til frihet

Disse funnene kommer fra forskningsprosjektet «Fra fengsel til frihet (EPTrans)» som er en kvalitativ studie som studerer straffegjennomføring og tilbakeføring til samfunnet etter fengselsstraff for utenlandske innsatte. Prosjektet ønsker å få frem de rumenske innsattes perspektiv og se på hva som skjer når de løslates.

- Målet har vært å finne ut mer om veien tilbake etter soning og hvordan fengslene arbeider med å forberede de utenlandske innsatte på løslatelse, forteller prosjektleder Thomas Ugelvik. Han har ledet et forskningsteam i Norge som har samarbeidet med fengselsforskere ved Universitetet i Bucuresti. Studien har blitt gjennomført både i norske og rumenske fengsler.

- I Norge er kriminalomsorgens arbeid i veldig stor grad rettet inn mot rehabilitering og arbeidet med å gi innsatte muligheter til å leve et liv uten kriminalitet etter løslatelse. Dette er i stor grad sett som et felles velferdsstatlig ansvar og kriminalomsorgen samarbeider tett med alle de andre velferdsstatlige aktørene som helsevesenet, skoleverket og NAV.

- Dette blir annerledes i møte med utenlandske innsatte som skal utvises fra landet etter løslatelse. Velferdsstaten ser ikke på samme måte utenlandske fanger som sitt ansvarsområde. Fengslene forsøker å planlegge og legge til rette for en konstruktiv løslatelse også for de utenlandske innsatte, men det er begrenset hva de kan få til alene, og ikke minst når det er snakk om løslatelse til et annet land.

Les mer på Det juridiske fakultets nettsider.

Nøkkelord

Kontakter

Pressekontakt Per Jørgen Ystehede. Mob: 92483712
Forsker Dorina Damsa. Tlf: 22850134
Førsteamanuensis Thomas Ugelvik. Tlf: 22850218

Bilder

Bak murene til Kongsvinger fengsel sitter mange rumenere og venter på dom. Foto: T. Ugelvik
Bak murene til Kongsvinger fengsel sitter mange rumenere og venter på dom. Foto: T. Ugelvik
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det juridiske fakultet

UiO - Det juridiske fakultet
UiO - Det juridiske fakultet
Karl Johans gate 47
0162 Oslo

22 85 95 00http://www.jus.uio.no

Det juridiske fakultetet i Oslo er den største utdanningsinstitusjonen i landet for juristar, og ein sentral aktør innan juridisk forsking.

Følg saker fra UiO - Det juridiske fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det juridiske fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det juridiske fakultet

Straffene i Norge: - Er de strengere enn vi tror?6.9.2017 13:41Presseinvitasjon

Forskning om straffenivået og folks holdninger til straff i Norge avslører at folk undervurderer grovt straffene domstoler gir. Likevel foreslår folk lavere straffer og mindre bruk av fengsel for underslag og heroinsmugling. Prof. em. Leif Petter Olaussen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi har forsket på straff og vil fortelle om sine forskningsfunn under Forskningsdagene på Kulturhuset 25. sept. kl. 18:00.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom