- Slik behandler de ikke norske fanger
Han har nettopp kommet til fengselet. Det er middagstid og i dag serveres fisk. Den innsatte forsøker å forklare til de ansatte at han er allergisk mot fisk. Vaktene forstår ikke hva han sier og forteller ham at han må spise fisken. De begynner å krangle og den innsatte blir satt på sikkerhetscelle.
Fangene har en konkurranse i treningsrommet om hvem som kan løfte mest vekter. Det er en albaner som vinner. Etterpå går det rykter om at det er en svenske, som kom på andre plass, som likevel fikk førstepremien.
Dette er noen av historiene rom og rumenere forteller fra hverdagen i norske fengsler. Ikke bare beskriver de norsk kriminalomsorg som både rasistisk og diskriminerende, de opplever også at de møter de samme holdningene i det norske sivilsamfunnet.
Opplever seg diskriminert
- Rom og rumenerne jeg intervjuet i norske fengsler har et veldig delt syn på Norge og det norske. På den ene siden forteller de om diskriminering og rasisme, samtidig mener de også at Norge er et veldig godt samfunn å være i, forteller forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO, Dorina Damsa.
- Det er en rekke grunner for at de ser på fengselssystemet, og behandlingen de får i norske fengsler, som rasistisk og diskriminerende. En hovedutfordring er språk og utfordringer med kommunikasjon, forteller Damsa.
- De forstår ikke regelverket og forstår ikke hva betjenter ber dem gjøre. Dette igjen kan føre til misforståelser og konflikter mellom dem og betjentene i fengsel. Dette er ofte grunnen til at de opplever diskriminering. Vi har sett mange eksempler på at de velger å fortolke negative opplevelser som avslag på søknader som uttrykk for diskriminering. De sier at betjentene behandler dem slik de gjør fordi de er rumenere og at betjentene er rasister. Rom og rumenere føler seg forskjellsbehandlet og sier ofte ting som «de ville ikke bedt en norsk fange gjøre dette». Kommunikasjonsproblemer gjør det ikke enklere.
Damsa forteller at det kan ta opp til en uke å skaffe en tolk som snakker rumensk. Dette fører til mye frustrasjon. Selv enkle beskjeder kan skape store misforståelser og konflikter.
Fra fengsel til frihet
Disse funnene kommer fra forskningsprosjektet «Fra fengsel til frihet (EPTrans)» som er en kvalitativ studie som studerer straffegjennomføring og tilbakeføring til samfunnet etter fengselsstraff for utenlandske innsatte. Prosjektet ønsker å få frem de rumenske innsattes perspektiv og se på hva som skjer når de løslates.
- Målet har vært å finne ut mer om veien tilbake etter soning og hvordan fengslene arbeider med å forberede de utenlandske innsatte på løslatelse, forteller prosjektleder Thomas Ugelvik. Han har ledet et forskningsteam i Norge som har samarbeidet med fengselsforskere ved Universitetet i Bucuresti. Studien har blitt gjennomført både i norske og rumenske fengsler.
- I Norge er kriminalomsorgens arbeid i veldig stor grad rettet inn mot rehabilitering og arbeidet med å gi innsatte muligheter til å leve et liv uten kriminalitet etter løslatelse. Dette er i stor grad sett som et felles velferdsstatlig ansvar og kriminalomsorgen samarbeider tett med alle de andre velferdsstatlige aktørene som helsevesenet, skoleverket og NAV.
- Dette blir annerledes i møte med utenlandske innsatte som skal utvises fra landet etter løslatelse. Velferdsstaten ser ikke på samme måte utenlandske fanger som sitt ansvarsområde. Fengslene forsøker å planlegge og legge til rette for en konstruktiv løslatelse også for de utenlandske innsatte, men det er begrenset hva de kan få til alene, og ikke minst når det er snakk om løslatelse til et annet land.
Les mer på Det juridiske fakultets nettsider.
Nøkkelord
Kontakter
Pressekontakt Per Jørgen Ystehede. Mob: 92483712
Forsker Dorina Damsa. Tlf: 22850134
Førsteamanuensis Thomas Ugelvik. Tlf: 22850218
Jorunn KanestrømRådgiver
Tel:+47-22850050 +47-98808769jorunn.kanestrom@jus.uio.noBilder
Lenker
Om UiO - Det juridiske fakultet
Domus Juridica, Kristian Augusts gate 17
0162 Oslo
22 85 95 00http://www.jus.uio.no
Det juridiske fakultetet i Oslo er den største utdanningsinstitusjonen i landet for juristar, og ein sentral aktør innan juridisk forsking.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det juridiske fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det juridiske fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det juridiske fakultet
Konkurransekultur ved Det juridiske fakultet4.3.2024 12:01:24 CET | Pressemelding
Fersk læringsmiljøundersøkelse viser at halvparten av studentene ved Det juridiske fakultet i Oslo mener det er usunn konkurransekultur ved fakultetet
Kan domstoler redde kloden?4.2.2024 10:26:50 CET | Pressemelding
Verden over tyr enkeltpersoner og interesseorganisasjoner til domstolene i "klimasaker". Hvordan funker det? Tirsdag 6. februar tar juristene debatten.
Skal alle voldtekter anmeldes?15.1.2024 12:58:59 CET | Aktuelt
Hvorfor velger så mange å ikke anmelde voldtekter? Belastningen ved å fortelle om overgrepet samt å eie sin egen fortelling om hva som skjedde kan være avgjørende.
- Maktens språk må være klart og forståelig20.11.2023 10:36:50 CET | Pressemelding
Uklart språk koster samfunnet millioner av kroner og er en stor utfordring for demokrati og rettssikkerhet. – Klarspråk er ikke et tryllestøv vi kan strø over ferdige juridiske tekster.
Samerettssymposiet 2023: Fornorskning, forsoning og forskning17.11.2023 13:44:52 CET | Pressemelding
22. november arrangerer Det juridiske fakultet Samerettssymposiet 2023 hvor eksperter på minoritets- og urbefolkningsspørsmål, sannhetskommisjoner og samisk selvbestemmelse, skal diskutere Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport til Stortinget.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom