- Olaug Bollestad begår et historisk svik mot landbruket

Onsdag formiddag sendte regjeringen sitt lovforslag om forbud mot pelsdyrnæringen til Stortinget. 

- Dette er en prosess som raserer liv. Likevel har regjeringen brukt all denne tiden på å konstruere begrunnelser, fremfor å utrede og få fakta på bordet. Dette er rystende, og jeg nekter å tro at KrF står for dette. Olaug Bollestad har lovet bøndene å ta dem på alvor og behandle dem rettferdig. Målet var å kunne se bøndene i øynene. Bollestad har begått et historisk svik mot landbruket og bør gå med blikket dypt senket, sier Bertran Trane Skadsem, styreleder i Norges Pelsdyralslag.

- Det er sjokkerende at en regjering av næringsvennlige partier er villige til å presse gjennom et direkte næringsfiendtlig forslag, som går mot tre av fire partiers valgløfter. Enda verre er det at de gjør det på et så syltynt grunnlag. Høringsprosessen har grundig dokumentert behovet for å ta et steg tilbake og gjøre dette på en ryddig og demokratisk måte, sier han. 

Regjeringens eget prestisjeråd, Regelrådet, peker på at forslaget har en rekke svakheter, og stiller spørsmål ved om forutsetningene som er lagt til grunn er relevante og realistiske i dagens situasjon. Tidligere har grunnlovsekspert og tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet advart politikerne mot å fatte et vedtak basert på hestehandel bak lukkede dører. 

NHO reagerer i sitt høringssvar også kraftig og mener at et forbud setter nye rammer for næringslivet. Landbruket advarer bredt og tydelig, og peker på hvor dårlig utredet saken er. Selv Innlandet Høyre og Trøndelag Høyre har sendt inn tydelige advarsler til sin egen regjering. Forbudet begrunnes nesten utelukkende med dyrevelferd, samtidig som god dyrevelferd er grundig dokumentert gjennom høringsprosessen og fra tidligere fagutvalg. 

- Bøndene våre fortjener rettferdig og ryddig behandling. De får rasert og utslettet generasjonsverdier, når alt de har gjort er å drive lovlig og positiv l landbruksproduksjon. Vi er en husdyrproduksjon med dokumenterbart god dyrevelferd, som bidrar med 500 distriktsarbeidsplasser og 300 millioner i verdiskaping hvert år. De som rammes verst, er de som har de nyeste og beste anleggene, sier Skadsem. 

- Regjeringen gjør dette kun basert på Venstres følelser, men dette handler altså om lys i husene i Distrikts-Norge. Det handler om 200 familier som nå går inn i påsken med ny uvisshet og et nytt sjokk fra politikerne. Det handler om løftet de fikk da Stortinget i 2017, etter år med faktiske grundige utredninger, utvalg og diskusjoner, valgte å videreføre næringen, sier Skadsem. 

I forslaget som ble sendt på høring la regjeringen først opp til en erstatningsramme på vel 300 millioner kroner. Det eneste faglige grunnlaget var en eldre rapport fra Menon, som i hovedsak var en samfunnsmessig analyse og ikke gikk i dybden på kompensasjon. Sparebank 1 SR-Bank og Klepp Regnskapslag er blant dem som har advart mot at forslaget ville gjøre en stor andel pelsdyrbønder til gjeldsslaver. 

To nye analyser fra Samfunnsøkonomisk analyse og Oslo Economics har derimot sett spesifikt på kompensasjon, med hver sine modeller og utregningsmåter. De slår fast at det vil koste minst 2,3 milliarder kroner å avvikle pelsdyrnæringen rettferdig og riktig. I regjeringens nye forslag er alle faglige innspill oversett, og erstatningen er justert med bare 79 millioner kroner.  

- Regjeringen vet godt at dette er langt unna noen rettferdig erstatning. Dette vil ruinere familier over hele Norge og etterlate mange i bunnløs gjeld. Det er ikke mulig å sette en fast ramme. Om staten for første gang faktisk skal rasere og forby en næring, så må de gjøre opp for seg, sier Skadsem.

Mer om kompensasjon: 

Samfunnsøkonomisk analyse slår fast at en ordning som kompenserer alle aktørene for tapt næringsinntekt totalt vil koste samfunnet om lag 1,78 milliarder 2018-kroner. I tillegg kommer engangskostnader på mellom 520 og 767 millioner kroner for realkapital. Da er det ikke tatt med kompensasjon til fôrproduksjon, tilbud av pelsingstjenester og lignende, selv om dette rammes av samme forbud og vil være relevant å trekke inn.

Oslo Economics har i sin rapport om tapene ved en nedleggelse lagt vekt på nettopp jobbmulighetene og alternativinntektene bøndene vil ha utenfor næringen. Med en middels forventet salgspris for skinn, beregner de et økonomisk tap for næringen på mellom 869 millioner kroner og 2,37 milliarder kroner. Summene blir enda høyere når instituttet hensyntar bøndenes begrensede muligheter for alternativ inntekt. Middels skinnpris er det klart mest sannsynlige scenariet, beregnet ut fra historiske tall og utvikling.

Mer om dyrevelferd

Det er gjennomført to faglige utredninger av dyrevelferd i pelsdyrnæringen det siste tiåret, Vitenskapskomiteen for mat og miljø (2008) og NOU (2014:15). Begge disse grundige utredningene konkluderer med at dyrevelferden til pelsdyrene blir ivaretatt. 

Næringen har nettopp lagt frem tall som viser at 99,8 prosent av dyrene i norske pelsdyrgårder er uten sykdom eller skader. Før Jeløya-plattformen var næringen i tillegg i gang med å implementere dyrevelferdshevende tiltakene Stortinget vedtok da de fredet en bærekraftig næring. 

Norsk mink og rev blir hyppigere og grundigere kontrollert enn noen andre dyr, med minst tre pålagte veterinærtilsyn hvert år. Mattilsynet gjennomfører egne kontroller, der 80 prosent er uanmeldte. De finner ikke flere avvik blant pelsdyr enn i andre dyrehold. 

Mer om Grunnloven

Stortinget vedtok i 2017 å verne og utvikle pelsdyrnæringen på en fortsatt bærekraftig måte. Det skjedde etter en flere år lang prosess med grundige diskusjoner, faglige utredninger og et eget Pelsdyrutvalg. Bønder som i mange år hadde levd i uvisshet kunne endelig se fremover, investere, gjennomføre generasjonsskifter og tilpasse driften. 12 måneder senere overkjørte Høyre og FrP stortingets vedtak og egne partiprogrammer i forhandlinger med Venstre. 

- To regjeringer har lagt til grunn at utredningen og behandlingen av pelsdyrnæringens fremtid tok sikte på «å bidra til forutsigbarhet». I dette perspektivet taler gode grunner for at stortingsvedtaket av 10. januar 2017 har gitt pelsdyrbøndene en beskyttet posisjonen i inneværende stortingsperiode, har grunnlovsekspert og tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet slått fast om saken.

Fliflet mener at et pelsdyrforbud inngått bak lukkede dører, som går mot Stortingets klare mål og vilje, vil bryte med det viktige prinsippet om åpenhet og en reell offentlig debatt.