NTNU samfunnsforskning

- Mangel på politisk vilje til å hjelpe disse ungdommene

Del

​​​​​Over 15 000 har signert oppropet «Si JA til å gi barnevernsbarn rett til hjelp etter 18 år​». - For lett for kommunene å kunne svikte disse ungdommene, fastslår barnevernsforsker fra NTNU Samfunnsforskning.

Oppropet fra Fellesorganisasjonen (FO) og Landsforeningen for Barnevernsbarn (LFB) og den tilknyttede kampanjen #takkmamma og #takkpappa retter søkelyset mot en gruppe som går glipp av hjelp som de fleste unge mottar uten å tenke over det. Forsker Veronika Paulsen, som har skrevet doktoravhandling om temaet, fastslår at overgangen blir brå og vanskelig for mange ungdommer som går ut av barnevernet.

Våre voksne ungdommer
Har du en voksen ungdom i familien? Da vet du hvor mye støtte familier i det norske samfunnet gir til ungdom ved overgangen til voksenliv. Javisst er de myndige og kan klare seg selv. Men de er jo fortsatt ungene våre. Så vi stiller opp praktisk, emosjonelt og kanskje også økonomisk, enten de bor hjemme eller har flyttet på hybel. En søndagsmiddag her, litt oppussingshjelp eller en der. «Bli med på hytta! Vil du forresten være med oss på sommerferie i år?» Trenger de kan hende en ny jakke – eller noen å diskutere videre veivalg med? Familien stiller opp. Den norske velferdsmodellen forutsetter faktisk at vi gjør det. Hva da med ungdommene som har lite nettverk, lite kontakt med familien og få støttende voksne, - de som har vært barnevernsbarn? Hva slags støtte får de i overgangen til voksenlivet?  I likhet med organisasjonene bak det pågående oppropet, mener forskeren fra NTNU Samfunnsforskning at oppfølging etter 18 år, såkalt ettervern, må lovfestes fram til 25 års alder.


Hjelp i overgangen har vært nedprioritert
Mange ungdommer må flytte ut av barnevernsinstitusjonen eller fra fosterforeldre når de blir myndige. Plutselig skal de greie seg helt selv, til tross for at de ofte har et mer trøblete og vanskelig utgangspunkt enn sine jevnaldrende. Tall fra SSB viser at ytterst få får tiltak etter at de er 20 år, noe som kan ha sammenheng med Bufetats refusjonsordning. Aldersgrensen for dekning av kommunenes tiltaksutgifter er 20 år.
– Det har generelt vært lite satsing på ettervern fra myndighetenes side. Det er mangel på politisk vilje til å hjelpe disse ungdommene med overgangen til voksenliv. Det ble tydelig da forslaget til ny barnevernlov ble lagt frem i 2016. Der var ikke engang oppfølging av ungdom mellom 18-23 år et tema. I tillegg er et tydelig signal at barnevernloven nå har blitt en rettighetslov, uten at de som er over 18 år får den samme rettigheten. Det er oppsiktsvekkende, med tanke på at annen ungdom får støtte hjemmefra langt inn i voksenlivet, sier Paulsen.


For lettvint for kommunene å kunne svikte
– Rettighetsfesting i seg selv bidrar ikke nødvendigvis til at praksisen endres med det første. Men det kan bidra til at det blir oppmerksomhet om ettervern og at det prioriteres høyere. Det kan også bidra til at ungdom lettere takker ja til et tilbud om ettervern. For noen kan det føles mer naturlig og gi dem mindre følelse av å være til bry når de faktisk har rett på dette tilbudet, påpeker Veronika.
Barnevernet har plikt til å vurdere behovet for ettervern, men tilbudet er altså ikke rettighetsfestet. Veronika Paulsen framholder at det derfor er for lett for kommunene å ikke tilby ettervern.

Les hele oppropet her: https://www.opprop.net/takkmamma

Nøkkelord

Kontakter

Forsker Veronika Paulsen
970 73 357/ veronika.paulsen@samfunn.ntnu.no

Bilder

Om NTNU samfunnsforskning

NTNU samfunnsforskning
NTNU samfunnsforskning
Dragvoll Allé 38 B
7491 Trondheim

73 82 10 00http://www.samforsk.no
Om NTNU Samfunnsforskning:
  • Et av Norges største miljøer for anvendt samfunnsvitenskapelig forskning.
  • Forskere med bakgrunn i samfunnsvitenskap, realfag, teknologi og humaniora.
  • Gjennomfører forskning for ulike typer oppdragsgivere, som forskningsråd, departement og direktorat, bedrifter, næringsorganisasjoner med mer.
  • Organisert i fem ulike avdelinger:
    • Oppvekst og utvikling
    • Studio Apertura
    • Mangfold og inkludering
    • CIRiS - Senter for tverrfaglig forskning i rommet
    • NAPHA – Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid.
  • I overkant av 100 ansatte fordelt på vel 80 årsverk.
  • Aksjeselskap eid av NTNU.
  • Etablert som en videreføring av stiftelsen Allforsk i 2004, da den eksternt finansierte forskningsporteføljen i NTNUs randsone ble omorganisert.

Følg saker fra NTNU samfunnsforskning

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra NTNU samfunnsforskning på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra NTNU samfunnsforskning

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom