UiO - Det odontologiske fakultet

- Må revurdere leddgiktbehandling

16.12.2015 07:30 | UiO - Det odontologiske fakultet

Del

Vesentlige funn fra et doktorgradsprosjekt på Det odontologiske fakultet endrer synet på både årsaken til leddgikt, og behandlingen av sykdommen.

Mange av pasientene som lider av barneleddgikt, er rammet i kjeveleddet. Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO.
Mange av pasientene som lider av barneleddgikt, er rammet i kjeveleddet. Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO.

– Det er mange måter å behandle leddgikt på, men vi vet lite om hva som utløser den. Vi har funnet mange typer bakterier i kjeveleddene til pasienter med barneleddgikt. Hvis det viser seg at det er disse bakteriene som faktisk forårsaker sykdommen, så kommer det også til å endre måten vi behandler den på, forklarer Heming Olsen-Bergem, universitetslektor og doktorgradsstipendiat ved Det odontologiske fakultet, ved Universitetet i Oslo.

I tillegg har Olsen-Bergem funnet at innsprøytning av kortison i leddet, som er en svært vanlig måte å behandle leddgikt i kjeveleddet på, ikke nødvendigvis er det mest hensiktsmessige. – Resultatene av undersøkelsene våre kan i praksis bety at leddgiktpasienter kan klare seg uten kortison i behandling av kjeveleddet, og uansett at mengden kortison sannsynligvis kan reduseres, forklarer han. Fredag 18. desember legger han fram prosjektet i sin doktorgradsdisputas.

Ikke bare en autoimmun sykdom?

Leddgikt har vært definert som en autoimmun sykdom, det vil si at pasientenes immunforsvar, av ukjent grunn, støter fra seg deler av kroppens eget vev i for eksempel ledd, muskler og indre organer. Men Olsen-Bergems funn, som han har gjort i samarbeid med sine veiledere Tore Bjørnland, Jørn Aas og Janne Reseland, indikerer at det kanskje ikke er immunforsvaret selv som setter i gang leddgikt, men at det er bakterier som trigger immunforsvaret til å sette i gang betennelsen, og dermed leddgikten.

Olsen-Bergem undersøkte DNA i leddvæsken som omringer kjeveleddet. Det han fant var oppsiktsvekkende: – Vi analyserte leddvæsken til ett eller begge av kjeveleddene hos totalt 30 pasienter med barneleddgikt. I rundt to tredjedeler fant vi bakterier, og vi skilte ut hele fjorten forskjellige arter, forteller doktorgradskandidaten.

Aldri før har forskning vist et slikt antall bakterier av såpass mange ulike slag hos pasienter med leddgikt. Derimot har tidligere studier vist leddvæske helt uten bakterier. – Hvis disse bakteriene, eller bare DNA’et deres, spiller en aktiv rolle i å utvikle leddbetennelse, og/eller opprettholde den, så betyr det at vi må endre synet vårt på leddgikt og behandlingen av sykdommen, mener Olsen-Bergem.

Kan gå bort fra kortisonbehandling

Innsprøytning av kortison i det syke leddet er en hyppig brukt metode fordi det på en effektiv måte hemmer betennelse. Olsen-Bergems funn snur imidlertid opp-ned på holdningene til hvordan leddgikt behandles. Han utførte, sammen med sine kolleger, ulike behandlinger på kjeveleddene til pasienter med barneleddgikt: i det ene leddet sprøytet de inn kortison. Det andre «skyllet» de ut, det vil si at de fjernet leddvæsken som ligger rundt selve kjeveleddet. Betennelsesstoffene i leddvæsken ble på den måten «vasket ut», og ga kroppen mulighet til å produsere ny væske, med færre betennelsesstoffer. En sammenligning viste ingen forskjell mellom behandling gjennom innsprøytning eller skylling hos flere av pasientene.

– Dette er et viktig funn, fordi kortison har en del uheldige bivirkninger. For eksempel kan det påvirke indre organer som nyre og lever negativt. I og med at barn befinner seg i en vokseprosess der disse organene holder på å utvikles, kan bivirkningene av kortison være spesielt ugunstig for dem. I tillegg blir barn med leddgikt som regel behandlet med store mengder av medikamentet, fordi de ofte har betennelse i mange ledd, forklarer Olsen-Bergem.

En smertefull lidelse

Utfra sitt doktorgradsprosjekt mener Olsen-Bergem at det er flere leddgiktbehandlinger som bør revurderes, i tilfeller der kjeveleddet er rammet. Leddgiktpasienter får vanligvis medisiner som demper den mekanismen i cellene som er sentral i å utløse betennelsene. Olsen-Bergem viser likevel at den samme mekanismen ikke gjør seg gjeldende i kjeveleddet: immunforsvaret reagerer nemlig annerledes i kjeveleddet enn i andre ledd. – Skal vi behandle kjeveleddet, så må vi bruke ulike medisiner fra de vi bruker på de andre leddene, forklarer han.

– Hver for seg indikerer resultatene fra undersøkelsene våre at vi må endre kurs i behandlingen av leddgikt. Og til sammen utgjør de et veldig sterkt insentiv til å fortsette å forske i samme retning, sier stipendiaten. Han ferdigstiller sin doktorgrad med disputas førstkommende fredag, men holder på å etablere et eget prosjekt for å fortsette å forske videre.

Bakgrunn (kilde Store Norske Leksikon og Wikipedia):

Leddgikt er en relativt vanlig sykdom blant voksne i Norge. Den er kronisk og angriper leddene, slik at de kan bli ødelagte, eller forandres. Årsaken til sykdommen er ukjent. Sykdommen behandles gjennom å dempe symptomer og smerter. I tillegg kan langtidsbehandling bidra til å redusere skader på leddet. Kortison er en vanlig behandlingsform, men har betydelige bivirkninger. Barneleddgikt er tilfeller der pasientene fikk symptomer på sykdommen i minst seks sammenhengende uker før fylte 16 år.

Referanser:

Olsen-Bergem, H. m.fl.: Juvenile idiopathic arthritis and rheumatoid arthritis: bacterial diversity in temporomandibular joint synovial fluid in comparison with immunological and clinical findings. International Journal of Oral & Maxillofacial Surgery (2015). doi: 10.1016/j.ijom.2015.08.986. Sammendrag.

Olsen-Bergem, H., Bjørnland, T: A cohort study of patients with juvenile idiopathic arthritis and arthritis of the temporomandibular joint: outcome of arthrocentesis with and without the use of steroids. International Journal of Oral & Maxillofacial Surgery (2014). doi: 10.1016/j.ijom.2014.03.018. Sammendrag.

Olsen-Bergem, H. m.fl.: Temporomandibular joint pain is negatively correlated to TNF Alpha and osteoprotegrin content in synovial fluid in patients with juvenile idiopathic arthritis. Endocrinology & Metabolic Syndrome (2014). doi: 10.4172/2161-1017.1000145. Sammendrag.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Mange av pasientene som lider av barneleddgikt, er rammet i kjeveleddet. Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO.
Mange av pasientene som lider av barneleddgikt, er rammet i kjeveleddet. Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO.
Last ned bilde
Last ned bilde
Bildet viser «skylling» av kjeveleddet. Denne behandlingen sender ren væske inn med ett innstikk, mens leddvæsken som inneholder bakterier tappes gjennom et annet innstikk. 
Foto: Heming Olsen-Bergem, Det odontologiske fakultet/UiO.
Bildet viser «skylling» av kjeveleddet. Denne behandlingen sender ren væske inn med ett innstikk, mens leddvæsken som inneholder bakterier tappes gjennom et annet innstikk. Foto: Heming Olsen-Bergem, Det odontologiske fakultet/UiO.
Last ned bilde
Universitetslektor, Heming Olsen-Bergem, disputerer fredag 18.12 i Auditorium 1 ved Det odontologiske fakultet, med sitt doktorgradsprosjekt Temporomandibular joint (TMJ) arthritis in Juvenile Idiopathic Arthritis (JIA): Clinical management and analyses of TMJ synovial fluid. Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO.
Universitetslektor, Heming Olsen-Bergem, disputerer fredag 18.12 i Auditorium 1 ved Det odontologiske fakultet, med sitt doktorgradsprosjekt Temporomandibular joint (TMJ) arthritis in Juvenile Idiopathic Arthritis (JIA): Clinical management and analyses of TMJ synovial fluid. Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO.
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det odontologiske fakultet

UiO - Det odontologiske fakultet
UiO - Det odontologiske fakultet
Geitmyrsveien 69
0455 Oslo

22852000http://www.odont.uio.no/

Følg saker fra UiO - Det odontologiske fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det odontologiske fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det odontologiske fakultet

Skreddersydd kreftbehandling21.6.2017 11:54Pressemelding

I Norge er det stadig flere som rammes av munn og halskreft. Forekomsten har økt de siste årene mens dødeligheten har forblitt uendret. Cisplatin er en av de vanligste cellegiftene å gi til denne pasientgruppen. I begynnelsen av behandlingen virker cellegiften bra, men etter hvert vil de fleste pasientene oppleve at svulsten utvikler resistens mot denne cellegiften og prognosene for overlevelse blir da svært dårlig. Forskerne Jian Gao og professor Trond Sundby Halstensen har prøvd å finne mekanismen bak denne resistensen.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom