- Har oppdaget flere ustabile fjellparti som vi må undersøke

Selv om «Mannen» og andre kjente fjellparti er nøye overvåket, er det mange norske fjell som ikke er like godt kartlagt. Det endrer seg med lanseringen av InSAR Norge i dag, 29.november. En karttjeneste basert på landsdekkende radarmålinger som kan se millimetersmå bevegelser i jordoverflaten.

- Det gjør at man kan få kartlagt skredfarer og innsynkinger i byer langt mer nøyaktig, forteller seniorforsker John Dehls ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Her kan du se hvordan tilstanden er der du bor. 

- Har oppdaget flere fjellparti som må undersøkes

NGU har igjennom mange år jobbet med InSAR data som en del av fjellskredkartleggingen som utføres på oppdrag for Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE). Stort sett har NGU bare hatt data fra Vestlandet og Troms, der det er mange ustabile fjellparti og skred.

I Troms er det flere ustabile fjellpartier som overvåkes ved hjelp av InSAR. For eksempel Gammanjunni 3 i Manndalen, som siden 2016 har vært kontinuerlig overvåket av NVE. Fjellpartiet her består av 26 millioner kubikkmeter og et stort skred her vil kunne føre til betydelige konsekvenser.

- Det nye er at vi nå har InSAR data fra hele landet. Vi har allerede oppdaget flere nye fjellparti i deler av landet som vi ikke hadde data fra tidligere. Disse områdene er nå prioritert og vil bli fulgt opp med kartlegging og innmåling i felt i 2019, forteller Dehls.

- Under optimale forhold får vi heldekkende bilder av bevegelsene i landskapet uten å måtte ferdes i terrenget. Flere ustabile fjellpartier har tidligere blitt oppdaget ved hjelp av InSAR. Det gjelder for eksempel Osmundneset i Hyenfjorden, Sogn og Fjordane. En kollaps av hele Osmundneset ville kunne skape en flodbølge som vil kunne ramme nærliggende bebyggelser, men fjellpartiet er meget grundig kartlagt og det ansees for å være usannsynlig at det hele raser ut på en gang, sier Dehls.

- Ser også innsynkning i byer

Den nye karttjenesten for InSAR-data er finansiert av Norsk Romsenter, NVE og NGU. Den har blitt til i samarbeid med blant annet forskningsinstituttet Norut i Tromsø. Kort forklart fungerer InSAR slik at man kombinerer radarmålinger fra forskjellige tidspunkter og dermed kan se om det har skjedd bevegelser i tiden som har gått mellom målingene. På den måten kan man lage tidsserier som viser utviklingen over flere år.

Se gjerne NGUs hjemmeside for mer info om hvordan InSAR fungerer.

- I tillegg til kartlegging av ustabile fjellpartier fungerer InSAR-metoden veldig bra i byer der radarsignalet fra satellittene reflekteres av bygninger og veier. Slik vil det bli et nyttig instrument for kommuner til å kartlegge for eksempel innsynkning langs utbygde havnefronter, forklarer John Dehls.

Her kan du lese mer om hvordan InSAR-dataene viser innsynking i Fredrikstad, Oslo og Trondheim.