- Revideringsidealet er en samfunnstrend vi bør være oppmerksomme på og kritiske til, framholder forskeren ved NTNU Samfunnsforskning. - Dokumentasjonskravene er i ferd med å overta styringa, og da er det lett å gå på grunn.

Når Størkersen snakker om grunnstøting, er det ikke bare i overført betydning. Hun har nemlig forsket på internasjonal sikkerhetsstyring i sjøfart, og har gjort funn som er overførbare til samfunnet for øvrig.

Mer innfløkt enn nødvendig?

Det er blitt flere ulykker i norsk skipsfart de siste årene. Tallet på personskader går ned, men ulykker av typen grunnstøtinger med stort skadepotensial, både miljømessig, økonomisk og med tanke på liv og helse, skjer oftere enn før.

Det er blitt flere ulykker i norsk skipsfart de siste årene. Tallet på personskader går ned, men ulykker av typen grunnstøtinger med stort skadepotensial, både miljømessig, økonomisk og med tanke på liv og helse, skjer oftere enn før. I sin ferske doktorgrad peker Kristine Vedal Størkersen på at det kan skyldes at kravene til reviderbarhet har overtatt styringa.

Forskere har gjennom mange år levert grundig dokumentasjon på at rederienes regler er for komplisert og detaljert, og at dette er årsaken til at mange regler ikke blir fulgt eller fulgt opp av sjøfolk. Dette vet vi altså. Men HVORFOR er reglene tilsynelatende mer innfløkt enn nødvendig? Størkersen har lett etter svaret på dette spørsmålet, og mener at hun har funnet det i en tverrsektoriell trend. Vi freaker ut. Kontrollfreaker ut.

Er du en dyktig lege? En superlærer? Bevis det! Kan elevene dine lese godt nok? Dokumentasjon, takk! Samfunnet krever målbare og dokumenterte resultater på alle samfunnsområder.

På bekostning av kjernevirksomheten

Regelverket for sikkerhetsarbeid i sjøfarten fastslår at alle rederiene må ha et fungerende sikkerhetssystem. Et av kravene som stilles til systemet er at det skal kunne underlegges internkontroll. Dette, at sikkerhetsarbeidet skal kunne etterkontrolleres eller revideres, skaper et behov for kompliserte og detaljerte prosedyrer som i verste fall faktisk motarbeider selve sikkerhetsarbeidet.

- Uvettig formalisert regelverk kan ødelegge for praktisk arbeid. Vi får regler som er mer tilpasset behovene til kontrollørene enn behovene til sjøfolkene. Da har dokumentasjonskravene overtatt styringa. Dette får negative konsekvenser for sikkerheten på sjøen. Fenomenet er ikke spesielt for sjøfart, men gjelder på mange felt og i mange bransjer. Kravene til kontroller av oppgaver skaper merarbeid som går på bekostning av kjernevirksomheten, påpeker Vedal Størkersen.

Positiv effekt på personskader

- Jeg vil samtidig understreke regelverket for sikkerhetsarbeid i sjøfarten, den såkalte ISM-koden, også har positive effekter. Det fører blant annet til at sikkerhet prioriteres, både hos Sjøfartsdirektoratet, hos rederiene og sjøfolket selv. HMS-møter og sikker-jobb-analyser har blitt en del av hverdagen ute på skipene, og vi ser at sjøfolk opplever økt bevissthet knyttet til risiko forbundet med for eksempel manglende søvn eller dårlig utstyr. Dette forklarer nedgangen i personskader, og er viktig og bra, sier Vedal Størkersen.

Gjøre jobben formelt riktig eller skikkelig?

Økningen i skipsulykkene er derimot en negativ utvikling. Forskeren fra NTNU Samfunnsforskning mener altså det kan ha sammenheng med at navigatørene har hendene fulle med å fylle dokumentasjonskravene i rederiets sikkerhetssystemer. Overført til andre områder i samfunnet betyr det at fagfolk ikke får gjort jobben sin skikkelig fordi de er opptatt med å dokumentere at de gjør jobben formelt riktig. I avhandlingen «Bureaucracy overload calling for audit implosion» peker Kristine Vedal Størkersen på at det er lett å gå på grunn når du styrer med reviderbar dokumentasjon for øyet snarere enn fungerende sikkerhetssystemer.