- Barn med interkjønn er i en sårbar posisjon

Flere FN-komiteer omtaler og behandler menneskerettighetene til personer i sårbare situasjoner. Kirsten Sandberg ved Universitetet i Oslo har gått igjennom det internasjonale lovverket om personer med interkjønn og trekker frem barn med interkjønn som en gruppe som er i en ekstra sårbar situasjon. Sandberg ser særlig på barns rett til egen identitet og retten til å bestemme egen kjønnsidentitet.

Utfordringene oppstår tidlig

Spørsmål knyttet til at en person er interkjønn oppstår allerede mens de er barn.

- Flere voksne forteller nå om det de opplever som et overgrep; at de ble tvangsoperert som barn. Denne type medisinske operasjoner er irreversible, forteller Sandberg.

- Vi plasserer ofte kjønn i to kategorier eller bokser. Disse to boksene er ikke så klare som de ofte fremstilles som - det finnes mange overganger. Barn med interkjønn er født med uklare kjønnskarakteristika, sier Sandberg.

Kirsten Sandberg er professor i juss ved Universitetet i Oslo. Sandbergs forskningsområder er barns rettigheter, velferdsrett og forvaltningsrett. I tillegg er Sandberg medlem av FNs barnekomité, som følger med på hvordan statene gjennomfører FNs barnekonvensjon.


Ulik begrepsbruk - paraplybetegnelse

I Norge har det de siste årene vært 145 barn 0-18 år til behandling ved den flerregionale behandlingstjenesten i Oslo og Bergen, hvorav 25-35 nyhenviste barn hvert år.  I FN tar de utgangspunkt i at det på verdensbasis er mellom 0,05 og 1,7 % av alle barn som blir født som faller inn under kategorien barn med interkjønn.

- Det er viktig å få frem at disse tallene sier noe om interkjønn som en paraplybetegnelse. Altså at det er snakk om et vidt spenn, hvor flere ulike diagnoser faller inn under denne fellesbetegnelsen.

- Interkjønn, eller på engelsk intersex, er betegnelsen på personer som fra fødselen av ikke har tydelige kvinnelige eller mannlige kjønnsorganer, forteller Sandberg.

I både forskningsmiljøet og aktivistmiljøet er det ulik bruk av begrepene. Enkelte benytter begrepet intersex mens andre sier interkjønn.


Medisinsk nødvendig?

- Hva er medisinsk nødvendig? Dette er strengt tatt uklart, forteller Kirsten Sandberg.

Barnekomiteen og andre menneskerettighetsorganer ønsker at det ikke skal foretas inngrep med mindre det er strengt nødvendig av medisinske grunner. Det er uklart hva som ligger i begrepet medisinsk nødvendig i forhold til begrepet psykososialt nødvendig og kosmetisk nødvendig forteller Sandberg.

- Noen situasjoner er kritiske – det kan være nødvendig å operere det nyfødte barnet for eksempel for at urinveiene skal fungere, mens andre inngrep kanskje i større grad gjøres på grunn av samfunnets behov for å avklare kjønn på et tidlig tidspunkt i et menneskes liv, forteller Sandberg.

- Hva er det å ha et normalt liv? spør Kirsten Sandberg og forteller at mange barn kan leve fint med å ha interkjønn, både mentalt og fysiologisk. - Men det forutsetter at foreldrene får veiledning i å akseptere barnet som det er, og at barnet får støtte til å håndtere sin situasjon både av foreldre og fagfolk.


Barn i sårbare situasjoner

- Barnekomiteen har vært opptatt av disse barnas rettigheter i et par års tid, etter at den ble gjort oppmerksom på de utfordringene de møter. Myndighetene i de ulike landene har plikt til å motvirke diskriminering og underbygge barnas egen autonomi, påpeker Kirsten Sandberg.

- Vi i barnekomiteen vil ikke kalle det interkjønnbarn, heller barn med interkjønn. Det samme gjelder for andre barn i sårbare situasjoner. Vi sier konsekvent barn i en gatesituasjon, barn med funksjonshemning, osv. Dette er for å fokusere på at barn er i en sårbar situasjon heller enn å si at barna er sårbare, sier Kirsten Sandberg.

Når det gjelder barn med interkjønn har barnekomiteen vært aktive, derimot har de vært mindre aktive når det kommer til transbarn.

- Det kan være grunn til å løfte og tydeliggjøre hvilke rettigheter og vern også disse barna har. I tillegg er det viktig å ha prosedyrer som ivaretar barnas integritet, autonomi og selvbestemmelse, understreker Sandberg.

- Det er interessant å se hvordan forskningen kan innvirke på hvordan temaer blir tatt opp av en FN- komité sier Sandberg og viser til at hun har deltatt i forskningsprosjektet  Kjønnsidentitet og seksuell orientering i internasjonal og nasjonal rett ledet av Anne Hellum – hvor Sandberg har behandlet rettighetene til blant annet barn med interkjønn. Det Sandberg fant ut i den forbindelse har hun tatt med seg tilbake til FNs barnekomité og brukt i komiteens arbeid med disse spørsmålene.


Økt fokus

Det har de siste årene skjedd mye på dette området. Årlig arrangeres den internasjonale Intersex Awareness Day 26. oktober. I 2016 kom det en felles uttalelse fra flere FN-komiteer og uavhengige FN- og regionale eksperter i anledning denne dagen.

Det første norske symposiet om Interkjønn fant sted  i fjor høst, Symposium om variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Her utfordret Sandberg medisinere på feltet ved å spørre hva som rent medisinsk sett er nødvendige inngrep. Spørsmålet ble ikke besvart, men dette kan nok lettere diskuteres i et mindre forum.

Referanser
Sandberg, Kirsten (2016). Interkjønnbarn. I Tidsskrift for familierett, arverett og barnevenrrettslige spørsmål, 04/2016 s. 301-304

Sandberg, Kirsten (2016). The Rights of LGBTI Children under the Convention on the Rights of the Child. I Human Rights, Sexual Orientation, and Gender Identity, red Anne Hellum