UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

- Alderstesting av mindreårige asylsøkere fører til identitetskrise og selvskading

Del

Sosialantropolog Aisha Munir har fulgt enslige, mindreårige asylsøkere som blir alderstestet for å avgjøre om de får bli i Norge. Forskningen viser at undersøkelsen fører til identitetskrise, selvskading og lav selvfølelse hos ungdommene.

Røntgen av hånd er én av metodene som norske myndigheter har brukt for å fastslå alderen til ungdommer som søker asyl. Foto: Aisha Munir
Røntgen av hånd er én av metodene som norske myndigheter har brukt for å fastslå alderen til ungdommer som søker asyl. Foto: Aisha Munir

– Gap opp! – er beskjeden en afghansk gutt får på et norsk tannlegekontor.  Tenåringen får tatt røntgen av tennene og røntgenbildet skal være med på å avgjøre om han er barn eller voksen.

Det er andre regler for barn enn for voksne som søker om asyl og det er derfor avgjørende om en ungdom blir vurdert til å være under eller over 18 år. Når norske myndigheter har vært i tvil om alderen til asylsøkere som selv sier de er under 18 år, har de tatt i bruk to fysiske tester: røntgen av hånd/håndrot og røntgen av tenner.

Aldersundersøkelsen av enslige mindreårige asylsøkere har vært bredt kritisert av blant andre Rådet for legeetikk, Legeforeningen, Redd Barna og NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere.

– Mange har uttalt seg kritisk til aldersundersøkelsen, men ingen har lyttet til barna, sier antropolog Aisha Munir oppgitt. Hun legger til:

– Det vil si, de har snakket med dem, men det har ikke vært ungdommenes opplevelse av aldersundersøkelsen som har vært det sentrale. Kritikerne av aldersundersøkelsen har også en annen agenda enn å først og fremst formidle de unges stemme.

Tenåringskropper

Munir har til gjengjeld snakket en hel del med asylbarna. I arbeidet med masteroppgaven i sosialantropologi  ved Universitetet i Oslo har hun fulgt dem gjennom hele asylsøknadsprosessen. Hun sammenlikner prosessen ungdommene går gjennom med den lange veien en vare må gjennom før den tilslutt enten får et godkjentstempel eller forkastes.

– I mangel på ID-papirer som norske myndigheter godkjenner, blir de hormonelle tenåringskroppene vurdert - er det skjeggstubber på haka, fjon på overleppa, har de muskuløse armer, knytter de seg mest til voksne eller andre ungdommer, er de høye og breiskuldra, er stemmen dyp, er de usikre i oppførselen?

Munir har undersøkt ungdommenes syn på sine egne kropper i lys av aldersundersøkelsen, både hvordan de bedømmer sin egen kropp og hvordan de sammenlikner kroppen sin med kroppene til de andre enslig mindreårige asylsøkere på mottakene.

– Forholdet deres til kroppen er noe jeg forsker videre på og planlegger å skrive mer om i ei bok, sier hun.

Ungdommene flyttes fra den ene stasjonen til den neste: fra Politiets utlendingsenhet til ulike mottak og aldersundersøkelsen.

– Jeg har vært opptatt av hvordan kroppene deres er i bevegelse mellom de midlertidige stoppestedene. Jeg ønsket ikke å kun se på hvordan forholdene er på et mottak, men å følge de unge gjennom hele prosessen.

Tviler på egne foreldre

– Hvordan opplevde ungdommene denne prosessen?

– De blir fortvilte og frustrerte over å ikke bli trodd når de oppgir alderen sin. Fortvilelsen og frustrasjonen øker når de blir tildelt en alder som ikke stemmer med hvor gamle de selv mener de er, en alder basert på hva deres foreldre har fortalt dem gjennom barndommen, sier Munir.

Hun forteller at i de yngste barnas tilfelle fører dette til at de får en dyp mistillit til sine egne foreldre: har foreldrene deres fortalt dem gal alder, den avanserte teknologien i Norge kan jo ikke ta feil?

– Samtalene jeg har hatt med de enslige mindreårige hvor jeg fulgte dem igjennom asylprosedyren, ga meg innsikt i hvordan aldersundersøkelsen fører til identitetskrise, selvforakt og selvskading, sier Munir.

Fordel å snakke urdu

Aisha Munir er født og oppvokst i Oslo med pakistanske foreldre. Oppveksten ga henne ikke bare ett, men to morsmål; hun lærte urdu og norsk parallelt. Å beherske urdu var en klar fordel i arbeidet med masteroppgaven; mange av asylsøkerne som kommer til Norge fra Afghanistan har vært noen år i Pakistan og kan språket. Språkfellesskapet gjorde at Munir ofte kunne snakke direkte med de afghanske guttene uten å bruke tolk.

Enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge får oppnevnt en verge som opptrer på deres vegne. Vergen skal sette hensynet til barnets beste først. Noen verger har en mer distansert formell rolle til tenåringene de er satt til å ha det juridiske og økonomiske ansvaret for, mens andre verger blir så viktige omsorgspersoner at de enslige mindreårige asylsøkerne kaller dem ’mamma’.

Fra verge til forskerstudent

Munir er en engasjert kvinne med et varmt vesen, en smittende latter og et åpent ansikt.  Hun er selv tidligere verge og kontaktet vergeforeningen for å komme i kontakt med asylsøkere som kunne være informanter til oppgaven hennes. 

–Var det en vanskelig overgang, å gå fra å være asylsøkernes verge til å være en masterstudent som skulle forske? Forskeren kan jo gjerne være deltakende, men skal likevel holde en avstand til det hun forsker på. Var det vanskelig å ikke blande rollene?

– Nei, egentlig ikke. Som masterstudent innhentet jeg samtykke fra både vergene og informantene (de enslige mindreårige asylsøkerne red.anm.) om at de ønsket å delta i studien. Møtet deres med meg var nytt og annerledes; jeg ble en representant for samfunnet utenfor.

Munir kjenner godt til at det er flere i faget som er kritiske til å gjøre feltarbeid i egen bakgård, men selv mener hun kjennskapen og nærheten til det hun forsker på er noe positivt. 

Asylbarnas rettsikkerhet

Masteroppgaven til Munir har fått mye oppmerksomhet og blitt gjenstand for debatt. Selv forklarer hun det med at hun, i tillegg til å skrive om felt som engasjerer mange, gjorde noe helt nytt.

– Ingen hadde før lyttet til barna, de hadde bare snakket om dem. Dette gjaldt også de høylytte kritikerne av aldersundersøkelsen. Det var barnas rettssikkerhet som drev meg. 

Munir er ikke ferdig med temaet. Med økonomisk støtte fra stiftelsen Fritt Ord skal hun videreutvikle masteroppgaven til en bok med foreløpig tittel "Jeg kom ikke hit for å finne ut hvor gammel jeg er".

Nøkkelord

Kontakter

Informasjonsrådgiver Gro Strømsheim
gro.stromsheim@sai.uio.no
+47 92 02 94 53

Bilder

Røntgen av hånd er én av metodene som norske myndigheter har brukt for å fastslå alderen til ungdommer som søker asyl. Foto: Aisha Munir
Røntgen av hånd er én av metodene som norske myndigheter har brukt for å fastslå alderen til ungdommer som søker asyl. Foto: Aisha Munir
Last ned bilde
Aisha Munir har fått støtte fra stiftelsen Fritt Ord for å utvikle masteroppgaven til en bok. Foto: Privat
Aisha Munir har fått støtte fra stiftelsen Fritt Ord for å utvikle masteroppgaven til en bok. Foto: Privat
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Moltke Moes vei 31
0851 Oslo

+47 22 85 62 64http://www.sv.uio.no/

Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo har siden etableringen i 1964 utviklet seg til et av Europas ledende institutter for antropologi.

Vi legger vekt på komparativ forskning av den sosiale og kulturelle variasjonen som vår menneskelige verden rommer. Vår stab har feltarbeidserfaring fra de fleste deler av verden.

Følg saker fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Teknologiutvikling i oljesektoren - Hvordan beholde Norges posisjon fremover?4.4.2018 15:01Pressemelding

I det siste tiåret har varer og tjenester i oljesektoren vært Norges største eksportprodukt, etter salg av olje og gass. Vi ser nå at økt nasjonalisme og proteksjonisme internasjonalt får konsekvenser også for norsk industri. Politikere i USA og til dels andre land har gått til valg på å sette egne lands interesserer høyere. Helge Ryggvik (TIK, UiO) mener at vi ser resultatene av dette allerede;

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom