-Resultatene er entydige. Det er foreningene som gjør lobbyarbeidet. Det er en farlig strategi å ignorere Stortinget, bedriftene overlater i for stor grad til sine bransjeorganisasjoner å se til at de folkevalgte har fått relevant kunnskap og synspunkter i viktige politiske saker, sier seniorrådgiver og partner i Geelmuyden.Kiese Gunnar Mathisen.  

Stortinget ser på lobbykontakten som en stor ressurs

97 prosent av representantene mener at lobbyvirksomheten er en viktig ressurs, men politikerne på Løvebakken regner ikke lobbyistene for å være veldig profesjonelle, på en skal fra en til fem, der fem er veldig profesjonell, gir over halvparten karakteren tre og 15 % to.

- Lobbistene er viktige for politikerne. Selv om undersøkelsen viser at mye lobbyarbeid ikke gjøres godt nok, er kontakten med lobbyistene viktige kilder til informasjon og gode saker for politikerne, sier Mathisen.

Lobbyundersøkelsen viser at bare 19 % av stortingsrepresentantene mener at Stortinget er den viktigste politiske arenaen for tiden, mens 57 prosent peker på regjeringen som den viktigste arena og 14 % på partiorganisasjonene.

- Stortingsrepresentantene undervurderer egen posisjon når de tror at Stortinget ikke er viktig. Selv om Stoltenberg overser Stortinget, er representantene fra de rødgrønne viktige som kanaler inn til regjeringen, sier Mathisen.

Lobbyvinnere og -tapere

Undersøkelsen mot næringslivets organisasjoner kårer olje, industri og rederi som de tre sektorene som er best på lobbyvirksomhet i Norge. Hakk i hæl kommer primærnæringene (fiske, havbruk og landbruk), mens miljøbevegelsen tar en god femteplass i lobbyrankingen. Lobbytaperne er handel og service, reiseliv og forskning og utdanning. 

- Pengene rår. Olje, industri og rederinæringen bruker store ressurser på å påvirke politikerne fordi de har mye å tjene på det. Disse næringene er avhengig av at myndighetsreguleringer, som for eksempel skatteregler, åpning av letefelt og kraftregime for industrien, er til deres fordel. Hvis politiske avgjørelser går i feil retning kan det ha enorme økonomiske konsekvenser, sier Mathisen

For mer informasjon kontakt: Gunnar Mathisen, seniorrådgiver og partner i Geelmuyden.Kiese Tlf: 934 29 719  E-post: gm@geelmuyden-kiese.no

VEDLEGG: OPPSUMMERING LOBBYUNDERSØKELSENE 2010

Geelmuyden.Kiese har de siste ukene gjennomført to undersøkelser: Én mot stortingsrepresentantene der vi spør om deres opplevelse og syn på lobbyisme. Den andre mot en rekke interesseorganisasjon hvor vi sjekker ut deres lobbyarbeid.

Bakgrunn:

·          65 av 169 stortingsrepresentanter har svart, som gir en svarprosent på 38.

·          44 representanter fra interesseorganisasjoner har svart (undersøkelsen ble sendt til 90 potensielle respondenter)

STORTINGSUNDERSØKELSEN

Norske bedrifter forsømmer lobbyarbeidet, og skyver interesseorganisasjonene foran seg . Selv om 80 prosent av stortingspolitikerne opplever å bli kontaktet av lobbyister ukentlig eller oftere, er det nesten aldri bedrifter som ønsker å påvirke. 75 prosent av kontaktene kommer oftest fra interesseorganisasjoner, 20 prosent fra ordførere og andre lokalt tillitsvalgte, av de 65 representantene som svarte er det faktisk bare 3,1 prosent (dvs to representanter) som svarer bedrifter.

At bedriftene i så liten grad er aktive på Stortinget, tyder på at norske bedrifter ikke tar de politiske prosessene alvorlig. Norske bedrifter satser tydeligvis på at interesseorganisasjonene tar seg av saken, det politiske landskapet vil ikke bedriftslederne begi seg inn i. Hvorfor blir spekulasjoner, men liten kunnskap om politiske prosesser og manglende forståelser for hvordan politisk makt kan flyttes, kan være årsaken til at norske bedrifter ikke tør bevege seg opp på Løvebakken. I det korporative Norge, er det å overse Stortinget meget risikabelt.

Stortingsrepresentantene ser på lobbyistene som en ressurs. 71 prosent av representantene mener at lobbyvirksomheten er en viktig ressurs, 26 prosent mener at det er en ressurs, men slitsomt.  Norske politikeres saksgrunnlag er avhengig av innspill fra interessenter, og lobbyering handler nettopp om å videreformidle informasjon slik at politikerne kan gjøre kvalifiserte vurderinger. Når bedriftene da velger å holde seg borte, risikerer de å bli oversett og overhørt i de politiske prosesser. Konsekvensen av manglende kunnskap er at det føres en politikk som oppfattes som næringslivsfiendtlig.

Stortingspolitikerne liker lobbyistene, men syns ikke de er veldig proffe. Representantene foretrekker å bli kontaktet av interesseorganisasjonene og andre folkevalgte. Dette er akkurat de samme som representantene oppgir at de oftest blir kontaktet av.  Men politikerne på Løvebakken vurderer ikke lobbyistene for å være veldig profesjonelle, på en skal fra en til fem, der fem er veldig profesjonell, gir over halvparten karakteren tre, 15 prosent karakteren to og 29 prosent karakteren fire.

Skal du bli lyttet til gå til Stortinget, men viktig er Stortinget ikke , mener stortingsrepresentantene. På spørsmål om hvor lobbyister bør henvende seg for å bli lyttet til svarer 52 prosent stortingsrepresentanter direkte, stortingskomiteene eller stortingsbenkene, 31 prosent sier regjeringen, 11 prosent partiorganisasjonene og bare 3 prosent embetsverket.  Når vi spør hva som er den viktigste politiske arenaen svarer bare 19 prosent stortingsrepresentanter, stortingskomiteene eller stortingsbenkene, til sammenligning svarer 57 prosent regjeringen og 14 prosent partiorganisasjonene.

BRANSJEUNDERSØKELSEN

Lobbyisme er en stor del av interesseorganisasjonenes arbeidsfelt. Over halvparten av de som svarte kontakter folkevalgte ukentlig eller daglig, og nesten alle (90 prosent) mener at lobbyarbeidet fungerer i stor eller noen grad. Men ingen bruker eksterne folk til arbeidet, men det betyr ikke at organisasjonene er avvisende til bistand i lobbyarbeidet. 32 prosent ser verdi i å ta inn hjelp utenfra, 16 prosent bruker konsulenter i arbeidet, og 16 prosent mener at de burde gjøre det.

Folkevalgte er ganske profesjonelle. På en skala fra én til fem, der fem er veldig profesjonell, får de folkevalgte en snittkarakter på 3,6 av lobbyistene. Embetsmennene får karakteren 3,7 på samme spørsmål.

Når både de folkevalgte og lobbyistene ser potensial for økt profesjonalitet hos hverandre indikerer resultatet at det er forbedringspotensial i hvordan lobbyarbeidet foregår. Ingen av gruppene opplever at kontakten er god nok. Erfaringsmessig ser Geelmuyden.Kiese at mye handler om hvilket budskap som presenteres. For ofte legger lobbyistene frem problemer, uten å servere løsninger. Saken som legges frem gir ikke politikerne muligheten til å skinne, men gir merarbeid uten verdi. For politikere handler alt om politisk gevinst og politisk kostnad. Godt lobbyarbeid gir politikerne mulighetene til å ta ut politisk gevinst.

Enklest å få tak i er stortingsrepresentantene, viktigst er regjeringen. Lobbyistene og de folkevalgte er enige i at regjeringen er viktigst, men at det enkleste er å kontakte stortingsrepresentantene direkte. Selv om flertallsregjeringen gjør at beslutningene tas i regjeringskvartalet, og ikke på løvebakke skal man ikke undervurdere stortinget. Representantene er en viktig inngangsport til statsrådene og politisk ledelse i de styrende partier. I motsetning til tidligere da Stortingssalen var en omkampsarena, er Stortinget nå en arena der saker settes på agenda, og en kanal til regjeringen. Representantene for de rødgrønne får dermed en større rolle tidlig i saksgangen, og mindre i beslutningsfasen.

Tradisjonelle lobbymetoder dominerer.   I all hovedsak er direkte kontakt gjennom personlige møter og indirekte påvirkninger gjennom mediene som er lobbyistenes viktigste verktøy. 66 prosent oppgir at de i stor grad prøver å påvirke ved hjelp av personlige møter. 30 prosent oppgir at de i stor grad og 48 prosent i noen grad bruker tradisjonelle medier som informasjonskanal. Til sammenligning svarer 7 prosent at de i stor grad og 9 prosent i noen grad at de bruker sosiale medier som en informasjonskanal. Dette står i kontrast til at 58 prosent av Stortingsrepresentantene ser på disse nye mediene som en nyttig informasjonskanal. Sosiale medier er et ubrukt verktøy i lobbyistenes verktøykasse.

De ressurssterke er lobbyvinnerne. Olje, industri og rederi er de tre sektorene som blir pekt på som lobbyvinnere. Hakk i hæl kommer primærnæringene (fiske, havbruk og landbruk) og miljørørsla som kommer som topp fem. Tapersektorene er handel og service, reiseliv og forskning og utdanning. 

Det korporative Norge. På spørsmålet om hvem som får mest gjennomslag i lobbyarbeidet svarer 39 prosent at det er arbeidstakerorganisasjonene, mens 27 prosent sier arbeidsgiverorganisasjonene. Dette svaret står i kontrast til den allmenne oppfattelse om hvilke innflytelse LO har på dagens regjering. Men utvalget er lite. Hovedkonklusjonen får være at det er organisasjonene som har mest gjennomslag. Dette understøttes av at 2 prosent peker på enkeltbedrifter som lobbyvinnere, henholdsvis 9 og 16 prosent peker på frivillige organisasjoner og interesseforeninger

Lobbyarbeidet gir resultater. Nesten 90 prosent av respondentene mener at lobbyarbeidet fungerer i stor eller noen grad.  Når undersøkelsene viser at Stortingsrepresentantene er positive til kontaktene de får, at de er positive til de som kommer er det naturlig at arbeidet også gir resultater. Lobbiering løfter saker opp på politisk nivå, øker bevisstheten om problemstillinger, og gjøres arbeidet godt kommer det også løsninger frem til beste for samfunnet generelt og saken spesielt.